Kippermoen idrettsanlegg - foto Snorre Nicolaisen

Tips til å komme i gang med aktivitet

Jeg burde kanskje komme i gang med noe aktivitet. Opp fra sofaen. Har jo hørt at det er bra for meg. Litt sent i kveld, men jeg starter i morgen. Eller, i morgen er det torsdag. Tullete å starte når uka snart er ferdig. Mandag! Jess, mandag er dagen! Da skal jeg spise bare grønnsaker, ikke noe usunt, og trene hver dag! Det skal bli så bra!

Høres dette kjent ut? Å utsette starten? Eller å starte med alt?

Ofte kan det være at man starter livsstilsendringen med et brak hvor alt skal skje på en gang, og kroppen får en totalrenovering som krever masse energi og planlegging. Noen får dette til å vare, men i en travel hverdagskabal med partner, barn, katt, gullfisk, hus, hytte og olabil som krever sitt, er det ikke alltid like enkelt å prioritere slik at man får endringer til å vare. Går man fra å være inaktiv til å trene seks dager i uka, kan det også bli for mye for fort, muskler og sener får ikke tid å tilpasse seg den nye belastningen, og man kan lettere trene på seg skader.

Her kommer noen tips til hvordan man kan starte opp med treningen, og kanskje lettere få den til å vare:

Bestem deg!

”Jeg vil og har lyst” er et godt utgangspunkt. Viljen er med på å bestemme de fleste av våre valg, og når du bestemmer deg, gjør du viljen til en aktiv medspiller. Bestem deg for hvor mange dager i uka du vil trene, hva du skal trene, og tidspunktet for når du skal trene. Det er greit å starte med to ganger i uka. 

Sett av tid

Hold avtalen om fysisk aktivitet på lik linje med andre viktige avtaler. Se på det som å pusse tenner eller skifte truse – noe man bare gjør fordi konsekvensen av å ikke gjøre det blir ekkel. Sett av faste tidspunkt i løpet av uka der du skal være i aktivitet. Dette for at det ikke skal være så lett å utsette aktiviteten og nedprioritere den.

Finn en mening

Tenk gjennom hvorfor du har lyst til å bevege deg. Hent det fram når du planlegger dagen

Del med andre

Fortell andre om planen din: Snakk med familie og venner om at du har bestemt deg for å komme i gang. Slik kan det føles mer forpliktende og ekte for deg, samtidig som du kan inspirere andre til å starte med endringer.

Lystbetont

Finn en aktivitet som du liker. Motivasjonen blir større når du har det gøy. ”Dørstokkmila” kan være tyngst, bruk krefter på å komme over denne. I starten er alt bedre enn ingenting. Etter hvert går det lettere. Tullete, men mulig fungerende forslag: lag ei liste ved døra hvor du setter et kryss hver gang du trosser dørstokkmila og kommer deg ut, og et tilsvarende kryss hver gang dørstokken vinner. Oppsummer hvem som vant hver måned.

Vær tålmodig

Det tar tid å etablere og bli fortrolig med nye vaner. Etter tre måneder med regelmessig fysisk aktivitet er formen bedre, og de fleste vil føle økt overskudd. Etter ett år med regelmessig fysisk aktivitet er det meget sannsynlig at du fortsetter.

Ikke la deg knuse av tilbakefall

Tilbakefall er vanlig og menneskelig. Selv om du føler du mister flyten, får et tilbakefall og uke(r) uten trening, betyr ikke det at det ikke går an å starte på igjen. Man er ikke nødt til å rykke helt tilbake til start, selv om man faller ned en stige eller to.

Sett deg små og realistiske målsetninger

”Å bli i bedre form” er ønskelig, men ullent og har ikke noe endepunkt. Hva ligger i form? Hvor mye bedre er nok? Lag deg konkrete, eventuelt målbare mål, for eksempel:

  • Jeg skal klare å sykle opp hele bakken hjem fra jobb uten å måtte gå av sykkelen
  • Jeg skal kunne gå opp trappa uten å bli andpusten
  • Neste gåtur skal jeg jogge mellom hver fjerde og femte lyktestolpe
  • Jeg skal klare å være med ungene mine på skitur
  • Jeg skal klare å nå Varden på Øyfjellet i løpet av neste sommer.
  • Jeg skal klare å svømme 100 meter uten pause.

Skriv gjerne ned målene dine og grunnen til at du ønsker å være fysisk aktiv, grunnen til at du bestemte deg, slik at disse tankene ikke forsvinner for deg.

Lykke til!

Frisklivssentralen, logo.jpg

 

Web levert av CustomPublish AS